Den romerske stats forfatning og forvaltning, Volume 1Gyldendal, 1881 - 167 pagine |
Dall'interno del libro
Risultati 1-5 di 37
Pagina 33
... Klasse bruges ikke hos de Gamle og var unødvendig , da man i Litteraturens Tid kun tænkte paa den ene og almindelige Civitet . Selv i den ældste Tid var en særlig Benævnelse kun nødvendig for Undtagelsesstillingen . For Resten er optimo ...
... Klasse bruges ikke hos de Gamle og var unødvendig , da man i Litteraturens Tid kun tænkte paa den ene og almindelige Civitet . Selv i den ældste Tid var en særlig Benævnelse kun nødvendig for Undtagelsesstillingen . For Resten er optimo ...
Pagina 60
... Klasse er aldeles uklar , da det ,. der fremhæves , universa civitas , ligesaa fuldt gjælder om første og tredie Art . Ved den tredie Definition synes at betegnes municipia i den almindelige senere Betydning , især de ved Forbundskrigen ...
... Klasse er aldeles uklar , da det ,. der fremhæves , universa civitas , ligesaa fuldt gjælder om første og tredie Art . Ved den tredie Definition synes at betegnes municipia i den almindelige senere Betydning , især de ved Forbundskrigen ...
Pagina 67
... Klasse af nye Borgere ; men først under Servius Tullius fik plebs en be- stemtere Organisation og visse politiske Rettigheder , idet den sammenordnedes med Patricierne som populus i Folke- tællingen , Folkeforsamlingen og Hæren , og fra ...
... Klasse af nye Borgere ; men først under Servius Tullius fik plebs en be- stemtere Organisation og visse politiske Rettigheder , idet den sammenordnedes med Patricierne som populus i Folke- tællingen , Folkeforsamlingen og Hæren , og fra ...
Pagina 92
... Klasse , med Und- tagelse af Senatorerne , der beholdt Æresplads imellem equites ( se videre ved Ridderstanden ) . De øvrige til Skat og Krigs- ་ 1 ) Ogsaa Ordet classis siges oprindelig at have betegnet en Hærskare , se Festus v ...
... Klasse , med Und- tagelse af Senatorerne , der beholdt Æresplads imellem equites ( se videre ved Ridderstanden ) . De øvrige til Skat og Krigs- ་ 1 ) Ogsaa Ordet classis siges oprindelig at have betegnet en Hærskare , se Festus v ...
Pagina 93
... Klasse omfattede et vist Antal Centurier , Stemme- og Ud- skrivningsafdelinger , for hver Klasse delte i et lige Antal af centuriæ juniorum , til Tjeneste i den udrykkende Hær , og centuriæ seniorum . 2 ) Samtlige til disse Klasser ...
... Klasse omfattede et vist Antal Centurier , Stemme- og Ud- skrivningsafdelinger , for hver Klasse delte i et lige Antal af centuriæ juniorum , til Tjeneste i den udrykkende Hær , og centuriæ seniorum . 2 ) Samtlige til disse Klasser ...
Sommario
| 3 | |
| 8 | |
| 18 | |
| 20 | |
| 29 | |
| 33 | |
| 41 | |
| 44 | |
| 229 | |
| 234 | |
| 242 | |
| 249 | |
| 255 | |
| 261 | |
| 265 | |
| 271 | |
| 49 | |
| 61 | |
| 76 | |
| 79 | |
| 82 | |
| 83 | |
| 90 | |
| 97 | |
| 102 | |
| 119 | |
| 124 | |
| 126 | |
| 129 | |
| 136 | |
| 149 | |
| 151 | |
| 153 | |
| 156 | |
| 163 | |
| 167 | |
| 174 | |
| 180 | |
| 182 | |
| 186 | |
| 193 | |
| 202 | |
| 211 | |
| 217 | |
| 219 | |
| 224 | |
| 282 | |
| 289 | |
| 293 | |
| 298 | |
| 301 | |
| 312 | |
| 322 | |
| 327 | |
| 346 | |
| 360 | |
| 373 | |
| 394 | |
| 396 | |
| 406 | |
| 410 | |
| 413 | |
| 416 | |
| 420 | |
| 425 | |
| 427 | |
| 432 | |
| 438 | |
| 444 | |
| 454 | |
| 460 | |
| 468 | |
| 471 | |
| 476 | |
| 480 | |
Altre edizioni - Visualizza tutto
Den romerske stats forfatning og forvaltning, Volume 1 Johan Nicolai Madvig Visualizzazione completa - 1881 |
Parole e frasi comuni
aldeles almindelige Almuetribun altsaa Angivelse Antal antydes Ascon August beklædt Beretningen bestemt betegnes Borgerret Borgerretten Cato Censorerne Census Centurier Cicero civitas Claudius comitia centuriata curiata Cæsar Diktator Dio Cass Dio Cassius Dionys Dionysius Ediler efterhaanden enkelte Epit equites equitum Festus Folkeforsamling Folket Forhold forskjellige fremtræder Frigivne første Gaius gamle Gell høiere imellem imperium Indretning især Keiser Keisertiden Klasse Kolonier Konsulatet Konsulerne lader Latinerne legg Livius Magistrat Magistratur Municipium Myndighed maatte navnlig nævnes offentlige omtales ovenfor Patricierne patriciske Phil Planc Plebeiere plebeiske plebs Plin Plut Plutarch politiske Polyb Pompejus populi Provindserne Prætor puniske Krig Qvæstorer Republikens Riddere Ridderstanden romerske Borgere Senatet Senatorer Senatsbeslutning senatus Servius Tullius Skribenter Statens Steder Stilling stundom suffragio Sulla Svet Sveton særlig saadan saaledes Tarquinius Tribunatet Tribus tænke udtrykkelig Valg Varro VIII Virksomhed XLIII XXXVIII ædiles ældre ældste øvrige καὶ τῶν
Brani popolari
Pagina 430 - Patris patriae, statuam inter reges, suggestum in orchestra ; sed et ampliora etiam humano fastigio decerni sibi passus est : sedem auream in curia et pro tribunali, tensam et ferculum circensi pompa, templa, aras, simulacra iuxta deos, pulvinar, flaminem, lupercos, appellationem mensis e suo nomine ; ac nullos non honores ad libidinem cepit et 2 dedit.
Pagina 305 - Nam illud quidem ipsum, quod in iure i» positum est, habet consul, ut ei reliqui magistratus omnes pareant excepto tribuno, qui post extitit, ne id, quod fuerat, esset.
Pagina 228 - Tum primum e campo comitia ad patres translata sunt: nam ad eam diem, etsi potissima arbitrio principis, quaedam tamen studiis tribuum fiebant.
Pagina 51 - Romanos imperatores ad exercitum mitter e oporteret iussu nominis Latini, complures nostros in Capitolio a sole Oriente auspiciis operam dare solitos. Ubi aves addixissent, militem illum, qui a communi Latio missus esset, illum quem aves addixerant, praetorem salutare solitum, qui eam provinciam optineret praetoris nomine.
Pagina 95 - ... centuriis (tot enim reliquae sunt) octo solae si accesserunt, confecta est vis populi universa, reliquaque multo maior multitudo sex et nonaginta centuriarum neque excluderetur suffragiis, ne superbum esset, nec valeret nimis, ne esset pericu40 losum.
Pagina 247 - Manlii quantus, aut quo consilio foret, satis compertum habebat, rem ad senatum refert, jam antea volgi rumoribus exagitatam. Itaque, quod plerumque in atroci negotio solet, senatus decrevit, darent operam consules, ne quid respublica detrimenti caperet. Ea potestas per senatum, more Romano, magistratui maxuma permittitur ; exercitum parare, bellum gerere, coercere omnibus modis socios atque civis; domi militiaeque imperium atque judicium summum habere : aliter, sine populi jussu, nulli earum rerum...
Pagina 285 - Es ist die gladii potestas ad animadvertendum infacinorosos homines, der Blutbann, der Frevel und Ungehorsam anfänglich durch Mulcten, dann durch Leibesstrafen, zuletzt mit dem Tode büßt. In Übereinstimmung hiemit wird das...
Pagina 107 - Praeteriti senatores quondam in opprobrio non erant, quod. ut reges sibi legebant, sublegebantque, quos in consilio publico haberent, ita post exactos eos...
Pagina 51 - Albanos rerum potitos usque ad Tullum regem: Alba deinde diruta usque ad P. Decium Murem consulem populos Latinos ad caput Ferentinae, quod est sub monte Albano, consulere solitos, et Imperium communi consilio administrare: itaque quo anno Romanos imperatores ad exercitum...
Pagina 219 - Quid enim maius est, si de iure quaerimus, quam posse a summis imperiis et is summis potestatibus comitiatus et concilia vel instituta dimittere vel habita rescindere? quid gravius quam rem susceptam dirimi, si unus augur 'alio die